Sang til Tofteholmen

Vi seilte til lykksalighetens grønne ø
og tente bål og ristet pølser, ost og brød.
Vi sanket gule sneglehus og hvite skjell
og hørte terneskrik og fjerne fløyt av tjeld.

Der var jeg holmens prins og bygget slott av sand.
Prinsessens hud var fugledun og sval av vann.
Prinsessens munn var rød og hennes øyne rav.
Med brisen drev en lukt av fiskeslo og hav.

Vi fisket hvitting, havkatt, ulke, torsk og knurr.
Små bergnebb nappet agn og snøret gikk i surr.
Vi svømte under vann og kysset fort og vått.
Maneters lampekupler glødet gult og blått.

Av glattslipt, svart basalt var dødens rullestein.
I lindetreet hang en kvast med misteltein.
Der kysset prinsen og prinsessen fort og hett.
I tangen danset reker undervannsballett.

For lengst er prinsen borte og prinsessen død.
I Oslofjorden ligger fortsatt denne ø.
Vi reiser hit og plukker strå og krattfiol,
og fortsatt fløyter tjeldens flokk i samme sol.