Arne går mot døra
Arne går mot døra
Tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra før av
Er som vanlig kledd i svart
Et blekt blekt ansikt med en matchende bart en matchende bart
Trappa virker jævla lang
Arne nynner på en depressiv sang
Nede venter nok en dør
„Før jeg når den" tenker Arne „er jeg sikker på jeg dør"
„Hva er meninga med livet" grubler Arne
Men stakkars før han finner svaret snubler Arne
Trappetrinn på trappetrinn han brekker stadig ben
Og vips der knuses ansiktet nå erkke Arne særlig pen
Nakken brekker med et tørt sprøtt knekk
Og hjernen tyter ut av en diger sprekk
Begge øya spretter ut
Å nei tenker Arne jeg ser ikke ut
Arne var en stjerne som ble nektet å skinne
Men han lever for alltid i en sang
Fordi et lite barn på bare fire hadde gleden av å finne
Et mishandlet lik i en trappeoppgang
Arne fikk ei lov å leve
Men om en stakkars liten unge på bare fire år
Sa psykiateren stille Han får sjelelige sår
Men barnet bare smilte det var bedre enn på TV
Det var bedre enn på TV
Det var bedre enn på TV
Det var bedre enn på TV