Mor

Eg prøvde å ringa deg i dag
Men fekk ikkje heilt napp
Eg hørte stemmen din
Men så blei du borte
Du trykte nok på heilt feil knapp
Du skylde på at du ser så dårlig
At du nesten e blind
Og at skroget e skralt og hørselen svekka
Og det gjør vondt i nysgjerrigheten din

Håve ditt virke som det ska
Du får med deg det som skjer
Tungå di e fortsatt skarp
Og replikken sitte laust
Og du ser nok mer enn du seie du ser
Men du kan ikkje lenger delta
Sånn som du gjor før
Ånden e sterk men kroppen svak
Inni e du så ung som du alltid har vore
Men det blir kje lenger bål av gamle glør

Du seie det mesta e et ork
At du ofta e trøtt og sliten
Redd for å vær te bry
Og redd for å bli borte
Den e tung den siste biten
Me har kje alltid vore vel forlikte
Krangler kom og fór
Men nå e eg bare stolt og glad
For at du har tålt meg heila livet
Du fargerike smarte gode mor

At me e forfengelige
E greit å tolerera
At me e forgjengelige
E langt verre å akseptera