Vinder Fra En Ensom Grav
En høyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel på en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nå til sist å gå til ro
Se der I fjellbrisens indre
Hvor dets liv har søkt ly for en sol
Som omsider vil mørkne med den evige natt
Og hindre en verden I (å) blomstre og gro
Se der I øyets satire
Hvor rester av godhet jages på flukt
Og vindes vekk I en åpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket
Med kraftige hugg I menneske skaller
Frydes den rytter I årvåken dis
Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne
Skottende på en jord dekket I is
Over utallige faldne menn
Som sådde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn