Elsket av vinden

En natt jeg lå ute
Under den glittrende himmelen
En rastløs sjel
I et ukjent terreng
Jeg lå der og følte meg elsket av vinden
Den kysset meg varsomt Igjen og igjen

Elsket av vinden
Med mine egne tanker
Elsket av vinden
Med mine selvvalgte ord
Du min kjære
Du var mitt anker
En reddende engel
Så øm og så god

Jeg er en flyktning
På stier og veier
I et nettverk av frihet
Fylt av grenser og tvang
Men min selvrespekt den
Er det kun jeg som eier
Og jeg snur ikke nå
Nei ikke ennå en gang

Men ennå så bærer jeg
Drømmene i meg
Og håper og tror
At de aldri tar slutt
Men du du fanger meg inn
Hver gang jeg ser deg
Og jeg blir bundet av løfter
Jeg skulle ha brutt