Frostroser

Dagen resignerer
Aksepterer høstens dom
Snart har lyset forlatt den
Langsomt renner regndråper
Som tårer i en drøm
På mitt vindu mot natten

Smilet ditt var stivt og slitt
Var livet blitt for krevende
Er det sant du aldri fant
Glede blandt de levende

Vinteren ligger knugende
Forstenet i sin grav
Mens den venter på sommer
På mitt vindu spirer håpet
Våren engang gav
Der dine frostroser blomster