Falt imellom stolene igjen
Nå er jeg falt imellom stolene igjen
En annen satte seg på plassen min
Jeg ville gi ham litt av stolen som en venn
Nå sitter han og vil ha retten sin
Det står en flokk av narrer rundt og venter på en krakk
De kaster gjeme andre vekk og sier aldri takk
Så sitter de i hver sin stol
Og tilber hver sin lille sol
Med beina på min rygg
Og kaller meg stygg
Nå har jeg gått meg vill i grenseland igjen
En jaget skrek om hjelp i lengre tid
Jeg ville bare hjelpe ham til å bli fri
Nå er jeg selv der midt i ildlinjen
Det står en hær på begge sider jeg er desertør
Jeg kommer mellom dobbel ild man skyter før man spør
Soldaten vet hvor han skal stå
Og jeg kan bare gå og gå
Men lader de på ny
Da søker jeg ly
Nå er jeg havnet i et fossestryk igjen
Det kom en stemme langt der borte fra
Jeg ville bare høre etter hva den sa
Nå har jeg glemt at jeg har mistet den
Det står et kull av landkrabber og venter på en båt
Som er gått ned men alle håper ingen vil bli våt
Så står de der på hver sin bredd
Og skriker kjeften ut av ledd
Og jeg må høre på
Og ikke forstå