John Olav Nilsen & Gjengen

To hestehoder

Fra blokkene til byggene lever vi med skyggene
Av alle som forsvant under gatelyktene
Lengtende og ventende fra graven ned til sentrene
Vi hengte der
Sitter på et minne på vei til å forsvinne
Men som alltid finner en vei
Veien eg gikk for å komme meg vekk
Du hengte der

Det ringer så eg stikker og drikker igjen
Tvinger en gammel venn
Til å ta meg vekk fra alt som e mitt
Men eg e fortsatt din
Et forfengelig ønske om en framtid
Høst vinter vår samtid
Blir brutt som et bånd knyter et annet
Som ryker rundt min hånd

Et familietre blir hugget ned
Og ingen får lenger hvile i fred
Det e en stille kamp mens engen blir fylt med blod
Og alle som forsvant ja de står rundt sengen min no