Ytterste Pol
Æ Kom te det magiske landet
Som ligg ved den ytterste pol
Med stort og uslokkelig mørke
Og lie som flamme i sol
Æ Ser mæ tebake på livet
Æ Har ikkje sett det så klart
Æ Følgte bestandig en lengsel
Æ Hadde et lysandes kart
Æ Møtte dæ tidlig på veien
Vi fikk ikkje lenge ilag
Æ Stod med to gutta på armen
Det snudde den svartaste dag
Æ Hadde et arbeid å passe
Æ Va både enke og mor
Æ Hørte en fangstmann fortelle
Da kjente æ suget mot nord
Æ Veit å håndtere et våpen
Æ Kan felle en bjørn hvess æ må
Æ Lærte å røkte terrenget
Æ Lærte å fangste og flå
De vintran vi hadde på Svalbard
Ingenting tok mæ så sterkt
En rein og urokkelig verden
Livet så nakent og nært
Æ Kan ikkje forklare min lengsel
Æ Veit bare at den va sann
Æ Hadde det kartet som lyste
Og viste en vei og et land
Æ Følgte mitt nordvendte hjerte
Og nådde den ytterste pol
Æ Kom tel det djupaste mørket
Æ Kom tel ei flammandes sol