Kom tilbake
Petter Waldemar Nohr Unstad
Venus over kirkeklokka
himmelen bak e kullsvart uten liv
lyset slipp inn vinduet
men ingen spor av fruktbarhet når hit
æ veit at æ sa at æ va lei av dyrekjøpt magi
æ veit at æ ba dæ om å reis og aldri mer kom hit
æ lot alle fargan fær
nu har døran lukka sæ
og ingen kunne angra mer enn mæ
kom tilbake
vær så snill
pulsen min bak ribbeinan
det kjennes som en fugl i et bur
fengsla av en lengsel som vel strengt tatt sku vær overflødig nu
æ veit at æ har behandla dæ som luft
men æ trudde at æ måtte det
æ veit at æ la igjen min egen pust
og æ veit at du ble offeret
alt æ sir og alt æ gjør
alt æ kjenn og alt æ føl
e like mye dæ som det e mæ