Brudeferd

BRUDEFERD
Et bryllup stod i Kabelvåg
den treogtyvende oktober
i nittentyve, klokken slo
for Daniel og Nikoline.
Ei motorskøyte skulle ta
de to med slekt og venna hjem
på brudeferd en høstklar dag
te Digermulen der de bodde.

Til klokkeklang gikk de ombord
en båt med flagg og med vimpla
og sola skein på himmelen
for Daniel og Nikoline.
Og sjøen lå så blank og fin
og det va hurrarop og sang
og alle gledde sæ som barn
te bryllupsfesten skulle starte.

Og brur og brudgom delte kyss
og det va jubel i hjertet
og båtmotoren stødig slo
for Daniel og Nikoline.
Der hjemme gikk det folk i spenn
og dekte bord og kokte mat.
Et brudefølge kommer snart
og alle flagg skal vaie.

Da Svolvær vel va seilt forbi
og Helleodden kom i sikte,
ved Kråkeskjæret gikk det galt
for Daniel og Nikoline,
- roret løsna og skøyta dreiv
uten styring mot bergan inn.
Der det bestandig e kraftig strøm
og farlig drag å finne.

Så snudde lykken på en to tre
og mange kasta sæ i sjøen
der Døden lå og venta på
Daniel og Nikoline.
Til masta klamra de sæ fast
før de med båten gikk ende ned
som nygift par på sin store dag
i lag med ni passasjera.

Et bryllup stod i Kabelvåg
den treogtyvende oktober
i nittentyve, klokken slo
for Daniel og Nikoline.
De fikk ei fremtid som va kort
og endte ved et skjær
kor havet søng i ne og ny
en bitter brudesalme.

Ola Bremnes