Den Norske Sjømann

Jeg fødtes utpå Nordsjøen en stormfull vinternatt
Mens stormen skreik i vantene og far min stod ved ratt
Det var i brenning og vær, det knakk i taljer og i rær;
Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd

Jeg vokste opp ble vakrere en selve Don Juan
Og måtte søke polti`hjelp mot jentene i land
Det var i brenning og vær, de lå og ba på sine knær
Og gråt fordi de alle ville bli min hjertens kjær

Å jentene i Kina de er gule som safran
Det kom av de fikk gulsott av misunnelse den da`n
Jeg stakk i brenning og vær ned til de svaiende trær;
Hvor Havaii`s skjønne døtre går og sprader uten klær

Jeg gjorde hodet kruset på de sorte lolalo`r
På Grønland fikk jeg skylda for de hvite eskimo`r
Stakk av i brenning og vær, helt ned til Tyrkia og der;
Blei haremsulta`n redd og rekvirerte militær

Å jentene i Japan de har øyane på snei
Slik blei dem gitt fordi dem stod og blingsa etter meg
Da jeg i brenning og vær stakk ut fra havnemolo`n der
Med kursen ned til Spaniens kastanjebrune trær

Der kom det førti nonner om bord og henta meg
De gråt og preket for å få meg inn på dydens vei
Det var i brenning og vær, jeg måtte gråte litt med hver;
Og da jeg dro fra Spanien var det ingen nonner der

Ja rundt på verdens strender kan fortelles mye og mangt
Fra Jomfruland til Barcelona er det ikke langt
Heihå for brenning og vær på alle holmer og på skjær
Står jentene og gråter over en de hadde kjær

Ja rundt på verdens strender gråter jenter overalt
Så nå har jeg fått skylda for at havet er så salt
Heihå for brenning og vær på alle holmer og skjær
Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd