Syrinen

Det gamle nabolaget mitt
E som et åpent sår
Æ skjemmes her æ står

I en kald og sparsom koloritt
E æ åtte år
I en skolegård

Okey da
Kanskje va det noen andre
Som kasta steinen mot syrinen
Og knuste ruta
Okey da

Ingen av oss si noe
Æ har den nye jakken på
Og det e vindstille og vår
Æ kjenn at hjertet slår

Okey da
Kanskje va det noen andre
Som kasta steinen mot syrinen
Og knuste ruta
Okey da

All undertrykt anger
Våkna til liv
Når æ legg hodet på puta
Okey da

Mens minnan forsvinn som sand imellom fingran
Og redelighet og sannhet blir betinga
E æ fortsatt på ville veia
Okey da